VIKTIG! Kopiering og enhver bruk av tekst og bilder fra denne siden uten samtykke fra Reiseklubb1 er forbudt!

 


Nr. 1 - 2005
INNHOLD:

PÅ TUR i Don Quijotes fotspor »

Russiske ikoner: kunst eller Gud? »

Bolivia, kontrastenes land »

PÅ BESØK hos Isabel av Toboso »

PÅ BORDET hos Don Quijote av La Mancha »

PÅ KUNSTSIDEN: Gustave Dore »

PÅ SOLSIDEN: 
Madeira »

Kunnskaps-
konkurranse »



 

 

 

 

PÅ BESØK 
hos Isabel av Toboso

Av Maria Verkhovskaya, Linken Raeng
Foto: Casa de la torre

 


Den lille landsbyen Toboso i provinsen Toledo er kjent langt utover Spanias grenser. Av alle byer i Spania fikk Toboso en stor ære av å være hjemlandsbyen til Don Quijotes hjertedame, Dulcinea av Toboso.

Her i Toboso møter vi vår hyggelige vertinne Isabel Fernandes Morales, en virkelig ildsjel og kanskje Spanias største Don Quijote-entusiast.


Den store kjærligheten

Hele livet har Isabel vært fascinert av Don Quijote og historiene omkring ham. Drømmen var å lage et Don Quijote-hus der hun selv var husvertinne.

Hva var det riktige stedet? – Selvfølgelig El Toboso, bestemte hun. Det var nemlig her Cervantes traff
Ana Martínes Zarco de Morales. Følelsene for henne gjenspeilet han i Don Quijotes store kjærlighet til Ducinea.

- Jeg klarer aldri å lese brevet fra Don Quijote til Dulcinea uten tårer i øyene, sier Isabel. Hun kan det utenat.

- Jeg tror ikke det finnes en kvinne i verden som ikke har drømt om å bli elsket på denne måten! Dulcinea fikk aldri lest brevet, men kanskje Ana leste det og forsto budskapet, og det var kanskje derfor hun aldri ble gift og avsluttet livet sitt i et kloster?

Huset til Ana med sin gamle interiør og innredning er i dag museum, "Dulcineas hus". Hit kommer Isabel med sine gjester og leser brevet til Dulcinea; hun vil sørge for at de vakre kjærlighetsord skal nå frem til den de ble skrevet til for 400 år siden. Brevet leser hun alltid på spansk. Hun mener at ingen oversettelse kan sammenlignes med originalen. Don Quijotes hjerte lengtet alltid til Toboso, og for Isabel var det ingen tvil at Don Quijotes hus måtte ligge her, i nærheten av Dulcineas.

Til toppen av siden »»»»


Fra drøm til virkelighet

Vi kan oppnå det meste av det vi ønsker så lenge vi satser og ikke gir opp. Det kan være tøft, og i perioder kan du føle at kreftene svikter, men hvis du ikke mister motet og fortsetter videre kan drømmen din bli realitet! Isabels historie er et klart bevis på dette.

Prosjektet startet i 1995 da Isabel var på en pressekonferanse i Ciudad Real. Tema var kunnskapsmangelen og den generelle forvirringen om Don Quijotes steder i Castilla La Mancha. Isabel som kunne alt om Don Quijote, følte at hun måtte gjøre noe, at dette var hennes verk og hennes private sak. Hun engasjerte seg fullt og bestemte seg for å virkeliggjøre sin gamle drøm, drømmen om at alle skulle få mulighet til å oppleve Don Quijotes steder, smake på Don Quijotes mat og bo i Don Quijotes hus!

Uten å få noe økonomisk støtte, satset hun alt hun hadde og startet en langvarig prosess. Hun kjøpte et 1600-tallshus og tok med iver og glød fatt på et omfattende restaureringsprosjekt. Hun reiste rundt på auksjoner og kjøpte og restaurerte gamle møbler for å gjenskape autentisk interiør og atmosfære. I dag, åtte år senere, er hele huset omsider ferdig restaurert, og Isabel er klar til å ta imot gjester.

Til toppen av siden »»»»


Et museum du kan bo i

Når du går inn i huset til Isabel, får du følelse av å være i et museum. I den ene delen av huset ønsket Isabel å gjenskape La Manchas tradisjonelle interiør, mens den andre delen er dedikert Cervantes’ romaner. Hvert rom som leies ut har sitt navn og sitt eget unike preg. Det er ingen tilfeldigheter, alt er grundig gjennomtenkt og gjennomført til minste detalj.

Du kan oppleve interiør som var typisk for ulike samfunnslag rundt på 1800-tallet. Du kan velge om du vil bo på et rom til en velstående jordbruker, håndverker eller adelsmann, og bortsett fra de moderne fasilitetene, er alt som det var for hundre år siden.

Cervantes’ del av huset er innredet med tanke på å få frem særegne elementer som kan gjenspeile innholdet i Cervantes’ utvalgte romaner. Et av de fineste rommene er "Gran Sultana" som har både arabiskinspirerte dekorasjoner og vakre treskjæringer i taket. Sistnevnte er kopier av treskjæringsarbeid fra slottet i Belmonte som Isabel bestilte spesielt for dette rommet. Her er det også en egen balkong som på en prikk likner trebalkongene på husene i Sevilla.

Hos Isabel er hver detalj nøye gjennomtenkt og omstendelig utført. Huset har unik sjarm og atmosfære, og vertinnen byr alltid på det lille ekstra - blant annet i form av små personlige brev til sine gjester, der hun ønsker velkommen med et spesialutplukket sitat fra "Don Quijote", det sitatet som passer best for vedkommende.

I Isabels hus finnes det for øvrig et bibliotek som rommer mange bøker fra Cervantes hånd, og hun samler også på ulike utgaver av "Don Quijote" på forskjellige språk. Det andre store bokprosjektet hennes var utgivelsen av kommentarer til "Don Quijote". I denne kommentarboka har kjente mennesker og kulturpersonligheter tatt for seg ulike kapitler i Cervantes hovedverk. 

Også hennes kunstnervenner har blitt trukket inn i det omfattende prosjektet rundt figuren Don Quijote. De har tegnet mange flotte og spennende bilder av den tapre ridderen fra La Mancha, noe vi kan se på veggene rundtom i hele huset.

Alle som kommer til Isabel får høre på en opplesning fra kapittel ni som handler om Don Quijotes og Sanchos besøk i Toboso. Denne orienteringen er obligatorisk for alle besøkende. Alle gjester og venner blir for øvrig også bedt om å skrive inn noen linjer fra "Don Quijote" for hånd, på et eget ark. Isabel planlegger å gi ut en håndskrevet utgave av boken om den fascinerende lavadelsmannen fra La Mancha en eller annen gang i fremtiden.

Til toppen av siden »»»»


Isabels egne Don Quijote-steder

Isabel som er født og vokst opp i Mota del Cuervo, nabolandsbyen til Toboso, har sin egen teori om hvilken rute Don Quijote og Sancho fulgte. Hennes egen lokalkjennskap sammen med beskrivelser fra boka er et godt utgangspunkt for prosjektet.

Vi tar med oss en kurv med vin, nybakt brød og osten Manchego, og drar på vandretur til Isabels egne Don Quijote-steder. "Det beste av La Mancha ser vi ikke fra motorveien", mener hun, og vi tviler ikke. Isabel tar oss med til en liten skog der hun tror Don Quijote ventet til natten kom for så å fortsette videre inn i Toboso. Vi setter oss i skyggen av et lavt buskete eiketre der vi nyter ost og rødvin, og leser fra boka: "da natten falt på oppdaget de den store landsbyen Toboso. Ved synet av den ble Don Quijotes sinn fylt av glede, og Sanchos med tristesse, for han visste ikke hvor Dulcineas hus var. Han hadde aldri sett henne før i sitt liv, og heller ikke hadde hans herre sett henne; slik at den ene var i sterk uro for å se henne og den andre over ikke å ha sett henne…"

Når det begynner å mørkne drar vi tilbake til Toboso. Utrolig nok, men vi opplever at nattstens stemning er nærmest slik som den var den dagen Don Quijote og Sancho "kom fra skogen og dro inn i Toboso. Landsbyen lå i ro og stillhet, og innbyggerne sov på sitt grønne øre, som man sier. Natten var halvmørk, med månelys… I hele byen hørtes bare hundebjeffing… Fra tid til annen skrøt et esel, griser gryntet, katter mjauet, og disse skiftende lydene ble understreket av nattstillheten…"

Kun noen biler parkert langs gatene og et lysskilt til minibanken beviser at vi ikke er flyttet tilbake i tiden, men fortsatt befinner oss i våre dager. Vi går inn i byen, og på veien til Isabels hus ser vi også "den digre og mørke skyggen" som Don Quijote trodde var palasset til Dulcinea. Men snart "traff de på den mørke massen og så et tårn, og da innså de at denne bygningen ikke var et slott, men den største kirken i byen." Og her står vi like ved kirken på Plaza Major og Dulcineas hus ligger rett rundt hjørnet. Hadde Don Quijote visst det, kunne det ha snudd resten av historien!

Vi er tilbake hos Isabel og avslutter dagen med husets vin fra Casa de la Torre og et godt måltid. Menyen består selvfølgelig av retter som er beskrevet i boka. Vi kan velge mellom maten til Dulcina eller maten til Don Quijote i tillegg til Carlos V’s imperiale retter fra blomstringstidene på 1500-tallet. For en uforglemmelig dag!

Til toppen av siden »»»»