VIKTIG! Kopiering og enhver bruk av tekst og bilder fra denne siden uten samtykke fra Reiseklubb1 er forbudt!

 



Nr. 2
INNHOLD:

PÅ TUR: TILBAKE TIL MIDDELALDEREN »

Toledo og de tre kulturene »

PÅ BESØK hos Alfonso i Toledo »

PÅ KUNSTSIDEN: 
El Greco, utfordrer av det etablerte »

Karneval gjennom historien: fra romerske orgier til kristen tradisjon »

Karneval i Bolivia, et innblikk i landets historie »

PÅ BORDET: 
Poteter på tur -
jorda rundt fra Andesfjellene »

Århus - et reisemål for hele året »

TEST DINE KUNNSKAPER! »

 

 

 

Toledo:
PÅ TUR TILBAKE TIL MIDDELALDEREN

Tekst: Maria Verkhovskaya
Foto: Julio Galindo, 
Toledo, Alcantara-bro over Tajo

 


Få inspirasjon!

Hvis jeg måtte velge én by i Spania, eller for så vidt i hele verden, hadde jeg valgt Toledo. Det er noe ved denne byen som fascinerte meg fra første stund, noe som berørte mine følelser - kanskje minner fra et tidligere liv?

Toledo ligger bare en time fra Madrid og mange reiser dit på dagsturer, men hva kan du få med deg på noen timer? Et generelt inntrykk? Et kjapt besøk i de største museene og noen butikker, og så i full fart tilbake til bussen? Toledo er en by med en lang myteomtalt historie, en by med unik sjarm. For å bli kjent med den er det ikke nok å være der noen timer. Du bør bruke minst to-tre dager og helst en uke for å lære å kjenne byens unike mystikk og personlighet.

Alt fantasien vil er mulig i det eldgamle Toledo; du kan vende tilbake i tid og kjenne stemningen fra middelalderen, du kan lytte til elven Tajo og høre fjerne ekkoer fra fortiden. Du kan puste inn den tørre varme luften som inspirerte El Greco og gå på samme brostein som Cervantes. Du kan se hvordan tidens gang gjemmer sporene fra det gamle og hvordan de nye kulturene vokser frem.

Hvor får du din inspirasjon? – Min henter jeg i Toledo.

Maria Verkhovskaya,
redaktør

Grunnlagt av grekere, utbygget av romere og gjort til hovedstad av vestgotiske konger, erobret av arabere og igjen overtatt av kristne, byen med en tusenårig historie ligger fortsatt på en høyde omringet av Tajo-elven.

Ta en tur til Toledo, gå forbi romerske ruiner og arabiske palasser, moskeer og synagoger, middelalderhus, kirker og klostre. Det er vanskelig å si hvor mye som er forandret fra tiden da spanjoler og arabere, jøder og kristne levde her i fred og toleranse. Vi kan fortsatt kjenne deres usynlige skygger og høre deres fjerne stemmer.

Et spektakulært syn åpner seg når vi ser Toledo fra andre siden av Tajo. Hele byen, omringet av muren, fremstår som om den var i miniatyr. Vi kan lett finne byens viktigste bygninger: Alcazar, som var arabernes militærresidens, katedralen med sitt høye gotiske klokketårn og klosteret San Juan de los Reyes, bygget til å være begravelsessted for spanske konger. Ikke minst kan vi nyte det pittoreske landskapet med vannmøller og romerske rui-ner langs elven. Når vi ser byen på denne måten, er det åpenbart hvor gunstig beliggenheten er, beskyttet av Tajo på den ene siden og bymuren på den andre.

Selv om det moderne sentrum av La Manchas hovedstad forflyttet seg til andre siden av Tajo, er det gamle Toledo ikke bare en turistattraksjon, men også en levende by med ca. 11000 innbyggere, like mange som bodde der i middelalderen. Midt på dagen er byen full av mennesker, lyder og gatetrafikk, selv om det er nærmest umulig å kjøre i de trange, bakkete gatene. Butikkvinduene er fulle av suvenirer, her finner vi alt fra Toledo-sverd og smykker til Don Quijote-figurer og maleriene til El Greco. Det er stor trafikk til museene, butikkene er fulle og restaurantene sliter ikke med å fylle lokalene med gjester. Til tross for en slik, nokså kommersiell stemning, beholder byen sin egne unike sjarm og personlighet.

Om kvelden, når gatene blir tomme for mennesker, er den beste tiden for å oppdage byens hemmeligheter. Når sola går ned og dagslyset forsvinner, får vi med en gang følelsen av å være tilbake i den mystiske middelalderen, tiden da Jomfru Maria kunne komme ned til jorda, tiden da mirakler var mulige.

Hvis du ser på et kart over Toledo, er det lett å se hvor kaotisk og uregelmessig struktur byen har. Dette stammer fra arabernes tid. Trange og ofte blinde gater var en måte å beskytte byen, slik at uønskede gjester skulle bli fanget i en uendelig gatelabyrint. Utrolig at man etter mange hundre år fortsatt kan kjenne på kroppen hvordan byen forsvarer seg mot besøk utenfra. Det kan virke ubehagelig å oppleve dette sent på kvelden når menneskene forsvinner fra gatene og du ikke ser en levende sjel, bortsett fra noen husløse katter som leter etter mat i søppeldunkene. Du kan gå lenge uten å vite hvor du er og i hvilken retning du skal gå. I denne håpløse situasjonen får du imidlertid din beste sjanse til å oppleve byens ekte personlighet. Hvis du beholder roen, vil byen åpne sine hemmeligheter for deg. Du kan nyte Toledos unike stemning og ha hele byen for deg selv.

Vi går til klosterdelen. Her finner vi mange store og imponerende klostre som alle hadde stor betydning i sin tid, blant dem er Santo Domingo el Antiguo som inviterte El Greco til Toledo i 1576. I det samme klosteret ble han også begravet. Tidene forandrer seg og ingen ting varer evig, kirkens storhetstid er forbi og i dag er det bare noen få nonner som holder liv i det delvis forfalne klosteret.

Noen av gatene i denne bydelen er dekket over med covertizos, en overgang mellom husene. Dette var et forsøk på å forstørre husarealene. På denne tiden måtte byen holde seg innenfor murene og det var viktig å utnytte plassen så godt som mulig. Overgangene vi ser her er relativt høye og det er ikke tilfeldig. Alle overganger som ikke var høye nok for at en hesteridder med lanse kunne passere under, ble revet ned i begynnelsen av 1500-tallet, etter ordre fra Juana la Loca. Denne historien minner oss om hennes tragiske skjebne. Juana La Loca, datter av den katolske dronning Isabel av Castilla og Fernando av Aragon og moren til Spanias mektigste keiser Carlos I. Hun ble forrådt av sin mann, sin far og sin sønn og innesperret i en borg i Tordesillas, der hun tilbrakte nesten femti år av sitt liv.

Vi går videre til San Miguel-området. Her besøker vi en gammel mann. Langt nede i kjelleren under hans hus finner vi lange undergrunnskorridorer. Bare deler av den er gravet ut og korridoren fortsetter videre i det ukjente. Var dette en slags katakombe der de kristne gjemte seg i romernes tid? Det finnes mange teorier, men ingen vet hva de ble brukt til eller hvem som lagde dem.

Nattens stillhet får oss til å tenke på byens myter og mysterier. En av dem er historien om Herkules’ hule der han gjemte en kiste som ingen måtte åpne. Hulen ble funnet av vestgotere som respekterte forbudet. Hver av de vestgotiske kongene satte lås på kisten. Da den siste kongen Rogrigo regjerte, ble han så nysgjerrig at han fjernet alle låser og åpnet kisten. En liten ånd, kledd som araber, kom ut av den tomme kisten og forsvant ut i luften. Dette var en forbannelse som gjorde slutt på den vestgotiske tiden. Fortsatt er det mange romantikere som leter etter Herkules’ hule. Det finnes mange teorier, men ønsker vi virkelig å vite sannheten? Eller vil vi fortsatt tro på fortidens mirakler?

Vi kommer ut til Tajo og ser Alcantara-broen som ble bygget av araberne. På lik linje med andre ord som starter med Al, kommer ordet Alcantara fra arabisk og betyr ikke noe annet enn bro. Flere legender om håpløs kjærlighet mellom muslimer, jøder og kristne forbindes med denne broen som i sin tid var vitne til mange tragiske skjebner, knuste drømmer og fortapte menneskeliv.

Heldigvis er situasjonen forandret, og de som bor i Toledo nå har større sjanse enn oss andre til å finne sin store kjærlighet. Hvorfor? - Jomfruen av Alfileritos kan hjelpe til med det! For å få hjelp, må en stikke seg med en nål og så ofre den til Jomfruen. Figuren av Jomfruen står i en av Toledos gater, og nåler kan ofres gjennom et lite hull i glasset som dekker figuren. Der kan vi alltid se en mengde nåler av ulike slag - vi mennesker slutter visst aldri

å søke etter kjærligheten. Begrensningen ligger i det at det kun er jenter som kan få hjelp av Jomfruen, men guttene i Toledo har heller ikke noe å bekymre seg for. Det de må gjøre er å ringe i ei klokke i et lite kapell som ligger på andre siden av Tajo. Dette gir også jentene en ekstra sjanse – de kan gå til kapellet og se hvem som ringer i klokken.

I tillegg til kjærligheten, har vi også mulighet til å få en mirakuløs ønskeoppfyllelse i Toledo. Inne i katedralen finnes det fortsatt en stein som Jomfru Maria stod på da hun steg ned fra himmelen for å overlevere sin gave til Toledos biskop Ildefonso, han beskyttet nemlig hennes ære når ondskapsfulle mennesker satt hennes renhet i tvil. Har du rene ønsker, kan du bare ta på steinen og så blir ønskene dine virkelighet! Velkommen til Toledo, byen der miraklene kan skje i virkelighet!

Til toppen av siden »»»»

PÅ TUR til Toledo? »»»»