VIKTIG! Kopiering og enhver bruk av tekst og bilder fra denne siden uten samtykke fra Reiseklubb1 er forbudt!

 



Nr. 2
INNHOLD:

PÅ TUR: TILBAKE TIL MIDDELALDEREN »

Toledo og de tre kulturene »

PÅ BESØK hos Alfonso i Toledo »

PÅ KUNSTSIDEN: 
El Greco, utfordrer av det etablerte »

Karneval gjennom historien: fra romerske orgier til kristen tradisjon »

Karneval i Bolivia, et innblikk i landets historie »

PÅ BORDET: 
Poteter på tur -
jorda rundt fra Andesfjellene »

Århus - et reisemål for hele året »

PÅ SOLSIDEN: 
Thailand »

TEST DINE KUNNSKAPER! »

 

 

 

PÅ BORDET: 
Poteter på tur - jorda rundt fra Andesfjellene

Tekst: Maria Verkhovskaya
Foto: Julio Galindo, yuca-potetene

 


Når vi er på tur, merker jeg blant gjestene at uansett hvilke retter vi får, er det mange som savner de gode gamle potetene og blir skuffet når de mangler på bordet. Hvorfor poteter når vi har så mange andre spennende muligheter? - En gammel vane, sier alle.

- Typisk norsk, sier man i Norge. Tradisjonelt russisk, sier vi i Russland, og i hvor mange andre land sier de ikke det samme? Men er dette så naturlig hvis vi tenker på potetenes "eksotiske" opprinnelse? - Tradisjonen å spise poteter er kanskje den eneste Sør-Amerikanske tradisjonen som også vi i Europa identifiserer oss med.

Poteter fra Andesfjellene

Alle vet at potetene kom til Europa fra Sør-Amerika, men hvor kommer potetplanten opprinnelig fra? - For å finne det eksakte geografiske stedet, brukte forskeren Vavilov følgende teori; han mente at jo lengre tid potetene blir dyrket på et sted, jo flere nye genetiske arter blir utviklet der med tiden. På grunnlag av dette kan vi si at stedet der potetene har blitt dyrket over lengst tid, er høyslettene i Bolivia og Peru.

Den engelske biologen John Gregory Hawkes mener at de eldste potetplantasjene fantes mellom Titicaca- og Poopo-sjøene, på østsiden av Bolivia. Hittil har ikke forskerne klart å finne ut hvor gammel potetplanten er, men det finnes en teori som sier at potetene eksisterte i Sør-Amerika allerede 6000 år før Columbus’ ankomst. Man tror også at den første dyrkede potetart, Solanum stenotomum, kommer fra en vill potetplante. Denne potetarten dyrkes fortsatt i Peru og Bolivia.

Da spanjolene kom, ble de mektig overrasket over det høyt utviklede jordbruket og måten inkaene holdt plantene beskyttet mot vind og dyr bak steingjerder. Gjerdene bidro dessuten også til optimal overføring av pollen og befruktning av plantene.

Den første potetarten som ble sendt til Spania var den søte poteten camote som vokste i Mexico og andre varmere områder. Eksakt årstall for når toberosum-potetene, potetene vi kjenner nå, ble introdusert i Europa er ikke kjent. Mest sannsynlig skjedde det etter at de spanske conquistadorene nådde høysletten ved Andesfjellene i 1565-1570. Man tror at de første potetene ble plantet på Kanariøyene på 1560-tallet, og at de ble plantet på fastlandet rundt 1570. Den første skriftlige dokumentasjonen finner vi i gamle arkiver i Sevilla, der det står at sykehuset kjøpte inn poteter i oktober 1573.

Etter Spania ble poteten introdusert i Portugal og Frankrike. Til England kom den sannsynligvis rundt 1590 og ble fort adoptert også i Skottland og Irland. På 1700-tallet nådde potetene også Kina og Japan.

Ekspansjonen av potetplanten ble stoppet brått av en stor soppepidemi som på 1700-tallet ødela store deler av potetplantasjenes produksjon rundt om i Europa. Dette var fatalt og tok levebrødet fra mange hundre tusen bønder. Følgene av katastrofen ble særlig merkbare i Irland, der økonomien i vesentlig grad var basert på potetproduksjonen. Tusenvis av irer emigrerte da til Nord-Amerika. Disse irske bøndene var de første som begynte å dyrke poteter i Nord-Amerika. Irland var også det landet som hadde desidert flest utvandrere i forhold til folketall.

Til toppen av siden »»»»

Gamle men gode

Fra de gamle pre-inka-kulturene stammer "magiske" måter å bearbeide potetene på, slik at de kan oppbevares i over hundre år.

De to viktigste av dem, Chuño og Tunta, brukes fortsatt den dag i dag og er uerstattelige som tilbehør til de fleste tradisjonelle rettene.

Chuño stammer fra Tiwanaco-kulturen som utnyttet de kaldeste månedene (juni-juli) og den sterke solen oppe i Andes-fjellene for å konservere potetene.

Potetene høstes mens de er små og bearbeidingsprosessen tar flere dager. Først legges de utover på frossen jord, der de ligger i flere netter. Deretter legges de ut i sola, slik at de tiner før de blir tråkket på for å få ut all gjenværende veske. I denne prosessen forsvinner også skallet. Etter det legges potetene nok en gang ut i kulden i to netter, hvorpå de igjen tines opp ute i solen. Som resultat får vi små, lette tørkede poteter.

Før forbruk må chuño ligge en natt i vann. Potetene serveres kokt og ser ut som små, brune boller. De har en særegen smak som minner lite om potetsmaken.

Konserveringsprosess for Tunta innebærer at potetene fryses ned på natten, mens de på dagen dekkes til, slik at de ikke blir utsatt for solstråler. Prosessen gjentas i flere dager inntil potetene er ordentlig frosne. Deretter legges de i vann i 15-30 dager. Straks de tas ut av vannet, fryses de ned igjen, og neste dag blir de tråkket for å få ut det som er igjen av væske, samt for å fjerne potetskall. Potetene mister sin farge og blir helt hvite.

Tunta tilberedes og serveres på samme måte som chuño. Smaken er imidlertid annerledes fra chuño, det som er felles er at ingen av dem smaker som poteter!

Til toppen av siden »»»»

Poteter for enhver smak

Tyske botanikere laget i 1890 en liste med 3311 ulike potetarter. Hvor mange av dem som finnes i Bolivia, er vanskelig å si. Det vi vet, er at den bolivianske agronomen Walter Cevallos Tovar i 1914 listet opp 184 typer poteter som hadde hvert sitt navn på aymara, det gamle indianske språket.

I tropiske områder rundt Santa Cruz, Beny og Pando dyrkes det f. eks. en særegen potettype – yuca. Den har en avlang form og tynne, langsgående fibertråder. Yuca smaker noe likt potetene og brukes som tilbehør istedenfor vanlige poteter.

Grunnet stor variasjon i utvalget av potettyper, brukes de forskjellige typene avhengig av retten de skal serveres til. Poteter som de vi er vant til, serveres selvfølgelig også.

Til tross for lange tradisjoner, brukes potetene i mindre grad enn ris i Bolivia. Det er også vanlig å servere potetene sammen med ris.


Visste du at...

poteter som heter patatas i Spania, kalles papas i de fleste land i Sør-Amerika? Også på Kanariøyene kalles potetene papas. I noen landsbyer i Nord-Spania kaller folk fortsatt potetene indios.


OPPSKRIFT: flyllte poteter

Relleno de papa.
Tradisjonell Boliviansk rett.

Ingredienser (8 porsj.):

  • 4 store poteter

  • 4 egg

  • 1 løk

  • ¼ kg kjøttdeig

  • 8 svarte oliven

  • 16 rosiner

  • 3 tomater

  • Olje

- Salt og krydder: rød pepper eller paprika
(i Bolivia brukes det sterk rød pepper, men her kan man velge etter smak)

Potetene kokes med skall, skrelles og knuses som potetmos og blandes med to vispede egg.

2 egg kokes og skjæres opp i biter.

Løk stekes i olje til den blir myk, det tilsettes salt og krydder. Tomatene skjæres opp og stekes sammen med løken. Kjøttdeig stekes separat i litt olje, og blandes sammen med løk og tomater. Pass på at det ikke blir for mye saus.

Fyll "potetstappen" med kjøttsaus og egg, 1 oliven og 2 rosiner dekk til med "potetstappe" og stek kaken i stekepannen. Det går ca. 8 kaker på en deig.

Serveres med ris og blandet salat, og gjerne et glass rødvin.

Til toppen av siden »»»»