VIKTIG! Kopiering og enhver bruk av tekst og bilder fra denne siden uten samtykke fra Reiseklubb1 er forbudt!

 



Nr. 2
INNHOLD:

PÅ TUR: TILBAKE TIL MIDDELALDEREN »

Toledo og de tre kulturene »

PÅ BESØK hos Alfonso i Toledo »

PÅ KUNSTSIDEN: 
El Greco, utfordrer av det etablerte »

Karneval gjennom historien: fra romerske orgier til kristen tradisjon »

Karneval i Bolivia, et innblikk i landets historie »

PÅ BORDET: 
Poteter på tur -
jorda rundt fra Andesfjellene »

Århus - et reisemål for hele året »

PÅ SOLSIDEN: 
Thailand »

TEST DINE KUNNSKAPER! »

 


 

 

PÅ KUNSTSIDEN: 
El Greco - utfordrer av det etablerte

Tekst: Kjetil E. Andresen
Bilde: Domenicos Theotocopoulos (El Greco), 
Grev Orgaz’ begravelse, 1586-1588, 480 x 360 cm,
Toledo, Santo Tome-kirken

 


Jeg så mitt første El Greco bilde da jeg tok spansk på videregående, bildet het Grev Orgaz’ begravelse og detaljene, fargene og samspillet mellom himmel og jord skilte seg ut fra annen malerkunst jeg hadde sett tidligere. Dette gjorde at jeg måtte grave dypere i denne utvandrede grekers historie. Hans evne til å fortelle så sterke og store historier, som han gjorde gjennom et enestående komplekst maleri, er det få som gjør etter ham. Bildene hans er alltid lett å kjenne igjen når man ser dem, den tydelige El Greco-stilen med de klare fargene og de sveipende bevegelsene er ikke til å ta feil av.

El Greco kalte de ham da han kom til Italia som kunstnerlærling. Hans virkelige navn var egentlig Domenicos Théotoco-poulos, han ble født i 1541 i Candia på Kreta. El Greco ble tidlig ansett som en meget talentfull billedkunstner. Han begynte sin karriere som ikonmaler på Kreta og gikk i lære i et St. Catherine kloster. Det var først da han kom til Venezia han fikk trening som kunstmaler. Det var også her han fikk sitt kallenavn El Greco (grekeren).

Han gikk i lære hos kunstneren Titian, etter Venezia-oppholdet dro han til Roma og ble der noen år før han dro til Toledo i 1577.

Onde tunger vil ha det til at han følte seg tvunget til å reise fra Roma, først og fremst fordi han hadde foreslått å male over Michelangelos kjente dommedagsfreske i det Sixtinske Kapell. Han mente selv at han kunne gjøre jobben mye bedre.

Grunnen til at han dro til nettopp Spania, var fordi han ville være med å utsmykke El Escorial som var kongens nye slott. Kongen ville ikke bruke El Grecos bidrag og han dro derfor til Toledo hvor han fikk jobben med å restaurere alteret i klosteret Santo Domingo el Antiguo. Etter dette oppdraget fikk han arbeid med å lage et altermaleri til katedralen i Toledo.

El Greco var på mange måter en tradisjonell kunstner i sin tid, med tanke på at han var veldig preget av den bysantiske tradisjonen, i tillegg malte han religiøse motiver og anså billedkunsten som en viktig del av den religiøse oppdragelsen.

På den annen side kan man si at El Greco var 350 år forut for sin tid. Med sine bilder og spesielt sin friske fargebruk var han, om enn ubevisst, en forløper for impresjonismen og ekspresjonismen.

Selv om han var en forløper for impresjonismen og ekspresjonismen så refereres det til Manierismen når man skal plassere han i stilart. Karakteristisk for manierismen og for El Greco er de langstrakte formene, de sveipende bevegelsene og ikke minst de klare fargene.

I Toledo kom El Greco raskt under Erkebiskop Quiroga og biskop Bartelome Carranzas beskyttende vinger. De to herrene representerte en nyåndelig vekkelse som stod sterkt i opposisjon til det strenge regjerende livssynet. El Greco måtte derfor trå varsomt i sin kunst og følge de strenge kunstreglene som best han kunne. Det var regler for hvordan bibel- historiske personer skulle fremstilles og disse reglene kunne ikke tøyes. Istedenfor å bryte dem, gikk El Greco om dem og brukte karakterer og hendelser rundt de bibelske personene til å få frem sterke forbudte følelser. Felles for de aller fleste av El Grecos bilder er de allmennmenneskelige historiene som fortelles.

El Greco så på seg selv mer som en kunstner og filosof enn som en håndverker. I tillegg til billedkunsten, som han er mest kjent for, arbeidet han også som arkitekt og skulptør. Han levde et overdådig liv og slet antageligvis med økonomiske problemer mot slutten av livet. Han døde i 1614, som 73-åring (noe som var en høy alder på den tiden). El Greco fikk en sønn i 1578 med Jeronima de las Cuevas, men de giftet seg aldri. Årsaken til dette er forsøkt forklart; noen mener El Greco hadde motforestillinger mot ekteskapet, men det finnes beviser for at han allerede var gift i Italia og derfor ikke kunne gifte seg på nytt. På grunn av dette valgte Jeronima å gå i kloster etter å ha født El Grecos sønn, Jorge Manuel Théotocopoulos.

Det var ingen som direkte førte El Grecos spesielle malertradisjon videre, men to av hans lærlinger, Juan Bautista Mayno og Pedro Orrente, har begge noen likhetstrekk med El Greco i sin malerstil.

El Grecos sønn arbeidet med faren og lærte mye av å se han arbeide, men Jorge Manuels bilder regnes mer som kopier av El Greco enn som selvstendige verk. Likevel hadde Jorge Manuel en vellykket kunstnerisk karriere, riktignok ikke som kunstmaler, men som arkitekt, og han står blant annet bak rådhuset i Toledo.

El Greco regnes i dag som en av Spanias aller største kunstnere noensinne. Til tross for dagens status, fikk han, som så mange andre, sin virkelige aksept etter sin død. Man kan nok si at hans dristighet når det gjaldt samtidens strenge regler omkring bibelsk kunst gjorde han til en noe upopulær herremann. Hans fargeglade budskap om menneskelig lidelse og styrke måtte tåle mye motgang. Det var først under ekspresjonismen og impresjonismen, på slutten av attenhundretallet at El Grecos fantastiske malerier ble satt virkelig pris på.

Grev Orgaz’ begravelse
Hans kanskje aller mest kjente verk heter Grev Orgaz’ begravelse og henger i Santo Tome-kirken i Toledo. Maleriet viser en 1400-talls begravelse, graven ser man ikke i bildet. Personen som blir begravet er grev Orgaz. Det viktige er hvordan hans sjel, i form av en ufødt Grev Orgaz, går opp til himmelen der Jesus Kristus venter på ham. Bildet viser veldig mange bibelske personer, som Jomfru Maria, David, Moses og Noah. Også portvokteren Peter er med i bildet. Grev Orgaz blir gravlagt av helgenene St. Augustine og St. Stefan. Bildet er meget typisk for El Greco, det forteller en historie og er meget detaljert. Som han gjorde også i mange av sine andre bilder, har han malt inn sin sønn samt en mengde betydelige mennesker fra Toledo på den tiden. Sønnen er en slags presentatør av mirakelet som skjer. Et typisk kjennetegn for El Grecos bilder er at bildet er delt i to, en del som representerer himmelen og en del som representer jorden.

Greven av Orgaz levde på 1400-tallet og var en meget viktig mann i Toledo, han var også veldig knyttet til Santo Tome- kirken. Etter hans død krevde han i sitt testament at innbyggerne i Orgaz (like utenfor Toledo, grev Orgaz’ hjemby) skulle betale to sauer, 16 høns, to favner fyringsved og 800 maravedís (spansk valuta i middelalderen) i året til Santo Tome kirken. Bildet ble bestilt i 1583 fordi kirken var så takknemlig for grevens rause bidrag. Hendelsen på bildet skal i følge sagnet ha skjedd da man flyttet grevens levninger fra et Augustinerkloster til Santo Tome kirken.

El Grecos kunst i Toledo:
I Toledo finnes det flere museer og kirker der vi kan opp-leve El Grecos kunst. De viktigste samlinger finner vi i:

  • Katedralen - 19 malerier

  • Museet El Grecos hus - 16 malerier

  • Santa Cruz-museum - 10 malerier

  • Santo Domingo el Antiguo-klosteret - 3 malerier

  • Tavera-samlingen - 3 malerier

  • Santo Tome-kirken - Grev Orgaz’ begravelse

Til toppen av siden »»»