VIKTIG! Kopiering og enhver bruk av tekst og bilder fra denne siden uten samtykke fra Reiseklubb1 er forbudt!

 



Nr. 2
INNHOLD:

PÅ TUR: TILBAKE TIL MIDDELALDEREN »

Toledo og de tre kulturene »

PÅ BESØK hos Alfonso i Toledo »

PÅ KUNSTSIDEN: 
El Greco, utfordrer av det etablerte »

Karneval gjennom historien: fra romerske orgier til kristen tradisjon »

Karneval i Bolivia, et innblikk i landets historie »

PÅ BORDET: 
Poteter på tur -
jorda rundt fra Andesfjellene »

Århus - et reisemål for hele året »

PÅ SOLSIDEN: 
Thailand »

TEST DINE KUNNSKAPER! »

 


 

 

Toledo og de tre kulturene 

Tekst: Maria Verkhovskaya
Foto: Julio Galindo
Transito-synagogen i Toledo

 

Myter og legender beskriver Toledos opprinnelse. Noen sier at byen ble grunnlagt av Herkules, andre forbinder byen med Hannibal, den store helten fra den puniske krigen. Historien forteller at i år 190 f.Kr. overtok romere en liten, men velbefestet by ved Tajo-elven. De kalte den Toletum. Under romerne ble Toledo et viktig sentrum. Ruiner av et sirkus og romerske bad er det som er igjen fra denne tiden.

I 569 ble romere tvunget ut av kristne vestgotere som gjorde Toledo til sin hovedstad i 589.


Arabernes Toledo (711 - 1085)

I 711 krysset Tariq-troppene Gibraltar-stredet og slo ned den vestgotiske hæren til kong Rodrigo. Samme år nådde araberne vestgoternes hovedstad, Toledo. Dette var starten på en ny periode i historien som varte i over 700 år. Mange kristne som bodde i Toledo forlot byen, mens jøder, som led under vestgoterne, ble igjen og møtte arabere som sine frigjørere.

Under den arabiske okkupasjonen utviklet det seg et samfunn der ulike religioner og folkegrupper levde sammen i fred, gjensidig aksept og toleranse. I tillegg til de tre hovedgruppene: muslimer, jøder og kristne, var det også flere andre minoriteter. Arabere som ble kristne fikk navnet mozarabes og kristne som tok islam til seg ble kalt muladies. De siste hadde også minst rettigheter blant muslimene. For å styrke sin posisjon, kjempet de for at det spanskarabiske kalifatet, Al-Andaluz, skulle bli uavhengig fra sentralstyret i Damaskus.

Al-Andaluz ble uavhengig under Abd-al-Rah-man III (912-961) og det nye kalifatet fikk sitt sentrum i Cordoba. I denne perioden blomstret kultur, litteratur, vitenskap og den særpregede arabiske arkitekturen.

Vekstperioden fortsatte også etter en politisk krise i 1031, da kalifatet ble splittet opp i 30 uavhengige kongedømmer, taifas. Toledo var et av dem. Byen fikk selvstyre og forsterket ytterliggere sin posisjon.

På denne tiden var Toledo en typisk arabisk by, omringet av muren. Byens hovedporter, Puerta del Sol, Puerta del Alcantara og Puerta Bisagra, ble brukt som tollstasjoner for å kreve inn skatt fra handelsmenn som var på vei inn i byen med varer.

På toppen av fjellet bak en egen mur lå Alcazaba. Området bestod av to deler – et militært sete, Alcazar, som ble bygget i det 8. århundre over en romersk og vestgotisk borg, og de vakre Galiana-palassene som var kongeresidener.

Bykjernen Medina med handelsgater lå ved hovedmoskeen, der katedralen nå ligger. Stoff ble festet til hustakene for å beskytte gatene mot den sterke solen. Midt på dagen var gatebasarene fulle av folk og mengder av varer. Gatene var så smale at varene måtte stilles opp i flere etasjer. Her var det alt for enhver smak – matvarer og frukt, klær og parfyme. Det var en blanding av farger og stiler, smaker og lukter og ikke minst mennesker av ulike folkeslag. På kveldene stod handelsgatene helt tomme. Det var et klart skille mellom arbeids- og boligområdene der livet forflyttet seg på kveldene.

Til toppen av siden »»»»


De kristnes Toledo (1085 - 1492)

I 1072 ofret Toledo asyl til kongen av Leon, Alfonso VI, som var forfulgt av sin bror, Sancho II, kongen av Castilla. Denne generøse gesten var begynnelsen på slutten av den arabiske dominansen i byen ved Tajo. Som takk for gjestfriheten, utnyttet Alfonso interne konflikter i Toledo og omringet byen. Toledos hersker, Al-Qadir, forhandlet seg fram til en avtale om å overgi Toledo, mot at araberne fikk lov til å beholde Valencia. I tillegg skulle muslimene fortsette å bo i Toledo og beholde sine eiendommer. Hovedmoskeen skulle forsatt virke og være sentrum for den islamske religionen.

Til tross for avtalen, ble moskeen revet ned bare halvannet år senere. - Var det Alfonso selv, dronningen eller de kristne korsridderne som stod bak dette? - Historien bevarte ingen svar.

Avtaler og æresord stoppet heller ikke Alfonsos beste ridder, Rodrigo Dias de Vivar, fra å ta Valencia. For dette ble han for alltid husket i historien som den store helten, den legendariske Cid el Campeador.

Overtagelsen av Toledo hadde enorm betydning for gjenerobringen; de kristne fikk tilbake sin gamle vestgotiske hovedstad, og for første gang i hele historien ble en arabisk by overgitt til de kristne. Alfonso VI feiret dette ved å erklære seg selv som spansk-arabisk keiser.

Takket være utveksling av kunnskap på tvers av de tre kulturene, ble Toledo i det 12. og 13. århundre verdens største oversettelsessenter, en slags bro mellom den østlige og den vestlige verden. Jøder og mozarabere som kunne både latin og arabisk, oversatte verker av greske filosofer som Homer og Aristotiles. På samme måte ble arabisk litteratur og viktige østlige vitenskapsverk oversatt til latin og spredt over hele Europa.

Kristendommen gav stadig mindre rom for andre religioner. Økonomisk krise i det 13. og 14. århundre, borgerkrig og pesten på 1350-tallet vekket en bølge av hat og aggresjon mot minoritetene. Voldelige angrep ble stadig hyppigere, som til slutt endte med gjentatte massakre. Ikke en gang kristenkonverterte jøder og muslimer unngikk forfølgelsen.

For å få religionsenhet og på denne måten "rense" landet, ble alle jøder i 1492 utvist av de "katolske kongene" Fernando og Isabel . Gjenværende muslimer ble utvist ti år senere. Med dette sluttet en viktig periode i middelalderhistorien, en periode med religionsfrihet og toleranse.

Til toppen av siden »»»»


Toleranse

Toledo gir oss et spennende eksempel på religiøs toleranse og givende kulturell utveksling som utviklet seg der mellom 711 og 1492. Dette fenomenet vekker stor interesse blant samfunnsforskere, teologer og historikere. Toledo brukes ofte som forbilde når det gjelder spørsmålet om fredelige løsninger for Midtøsten-konflikten.

Hvordan kunne representanter av tre vidt forskjellige kulturer leve sammen i fred og toleranse? – Religionsfrihet var kanskje den viktigste forutsetningen. Toleranse betydde imidlertid ikke likhet. Det var alltid én kultur som stod i dominerende posisjon i forhold til de andre, først var det den arabiske og så den kristne. Den dominerende folkegruppen fikk mange privilegier og det var av denne grunn fristende å bytte lag. Selv om hovedreligionen fikk stadig flere tilhengere, var det alltid mange trofaste blant minoritetene.

Historien bevarte ingen eksempler på forakt og intoleranse under dominansen av islam. Både jøder og kristne kunne praktisere sine religioner. Selv om noen av kirkene ble gjort om til moskeer, var dette kun fordi det ikke lenger var behov for så mange kirker. Antall tilhengere av islam økte og man trengte flere moskeer.

Med overgivelsen av Toledo, begynte en ny epoke i byens historie, men det tok enda 400 år før to av de tre kulturene ble tvunget ut av landet. Første tegn på intoleranse ser vi allerede i 1086, da hoved-moskeen ble bygget om til katedral. Dette fikk mange muslimer til å flytte fra Toledo.

Til toppen av siden »»»»


De tre kulturene i Toledos arkitektur 

Toledos arkitektur formet seg som en blanding av tre vidt forskjellige arkitekturtradisjoner. Gjennom flere hundre år utviklet denne blandingen seg til en særegen arkitekturstil med harmonisk integrasjon av elementer som gjenspeiler identiteten til hver av de tre kulturene.

Da de kristne troppene til Alfonso VI gikk inn i Toledo, så de en arabisk by med velutviklet urban struktur og mange forskjellige typer bygninger, flotte palasser, fontener og hager. De nye herskerne ble mektig overrasket, de hadde aldri sett så imponerende arkitektur, til og med kongene bodde i borger og telt på den tiden.

Gjenerobringen endret ikke i særlig stor grad byens utseende. De kristne hadde verken midler til eller behov for å bygge noe nytt; det de gjorde var å bruke eksisterende bygninger og tilpasse dem til seg selv og sine egne behov. På denne måten arvet de kristne i Toledo den arabiske byggestilen. De fortsatte også å bruke arabiske arkitekter og håndverkere. Blandingen av arabisk og kristen arkitektur fikk navnet mudejar. Dette er et særegent spansk arkitekturfenomen.

Mudejar har to viktige kjennetegn: materialet, store uslipte steiner kombinert med murstein, og dekor som er av avgjørende betydning. Som støttekonstruksjon ble det ofte brukt gjentatte buer. Denne byggemåten var ikke minst billig. Veggene ble dekket med gipsdekor, fliser og treskjæringer for å skjule det enkle byggematerialet. Ornamentene var hovedsakelig islamske med geometriske elementer, skripter og stjerner blandet med naturmotiver som var typiske for den gotiske stilen. Dette var betinget av islam som forbyr å gjengi både dyr og mennesker.

Til toppen av siden »»»»

Toledo og de tre religionene

Årene med arabisk okkupasjon var også blomstringsperiode for den religiøse arkitekturen. Byen hadde mange moskeer, synagoger, kristne og mozarabiske kirker (for arabisk-språklige kristne). De siste var fra vestgotisk tid, da det ikke ble bygget nye kirker i denne perioden.

Etter gjenerobringen opplever den religiøse arkitekturen en nokså trist utvikling. Her finner vi flere brutale eksempler på kristendommens dominans og forakt for andre religioner. En fredelig overgivelse av Toledo gjorde at bygninger av moskeer og synagoger ikke ble ødelagt, men de fleste av dem ble etter hvert bygget om og brukt som kirker. Et klassisk eksempel på dette er synagogen Santa

Maria La Blanca. Bygget som synagoge av arabiske arkitekter og ombygget til en kirke, viser Santa Maria la Blanca viktige elementer fra kristendom og jødedom blandet med arabisk arkitekturstil.

Samme skjebne traff også ni av i alt elleve av Toledos moskeer i tillegg til hovedmoskeen. Mozarabiske kirker ble også konvertert til romersk-katolske. Til sammen ble det så mange kirker at det ikke var behov for å bygge nye på over hundre år. Nye kirker i mudejar-stil ble først bygget på 1100-tallet.

Etter at kristne tropper vant et avgjørende slag ved Navas de Tolosa i 1212, bestemte Toledos biskop Rodrigo Himenes de Rada å bygge en ny katedral. Den nye katedralen skulle være et symbol på ekspansjonen av kristendommen, og det skulle ikke spares på midlene for å bevise dette. Katedralen skulle bygges på toppen av fjellet over den vestgotiske basilikaen Santa Maria og den gamle katedralen. Den gotiske stilen som ble valgt stod i sterkt kontrast til mudejar. Målet var å fremheve katedralen over resten av byen. Konstruksjonen ble startet i 1226 og avsluttet på 1400-tallet, men mye har blitt bygget på i ettertid, bl.a. et flott kapell i barokk stil. I dag ser vi derfor en spennende blanding av ulike arkitekturstiler. Katedralen i Toledo er ikke den største, men sannsynligvis den flotteste i Spania.


Til toppen av siden »»»»