VIKTIG! Kopiering og enhver bruk av tekst og bilder fra denne siden uten samtykke fra Reiseklubb1 er forbudt!

 



Nr. 2
INNHOLD:

PÅ TUR: TILBAKE TIL MIDDELALDEREN »

Toledo og de tre kulturene »

PÅ BESØK hos Alfonso i Toledo »

PÅ KUNSTSIDEN: 
El Greco, utfordrer av det etablerte »

Karneval gjennom historien: fra romerske orgier til kristen tradisjon »

Karneval i Bolivia, et innblikk i landets historie »

PÅ BORDET: 
Poteter på tur -
jorda rundt fra Andesfjellene »

Århus - et reisemål for hele året »

PÅ SOLSIDEN: 
Thailand »

TEST DINE KUNNSKAPER! »

 

 

 

PÅ BESØK 
hos Alfonso i Toledo

Tekst: Maria Verkhovskaya
Foto: Julio Galindo

 

I det magiske året 666 skjedde det største mirakelet i Toledos historie. Jomfru Maria steg ned fra himmelen med en kappe som hun ga til Ildefonso, Toledos biskop. Siden den dagen ble Ildefonso byens viktigste skytshelgen.

Oppkalt etter den hellige Ildefonso, har også vår venn som kaller seg Alfonso (navnet Ildefonso er ikke allment brukt og forbindes mest med helgenen) gjort sitt bidrag for å beskytte byen; han reddet et gammelt hus som hadde sperret flere århundrer av Toledos historie inne.

- Jeg tror at hver og en av oss kommer til denne verden for en grunn og med et mål; og hvis det virkelig er slik, så var målet mitt å redde dette huset, sier Alfonso.

Heldig bekjentskap

Sent på kvelden etter flere møter, gikk vi slitne og frosne rundt i Toledos gatelabyrint på leting etter bilen som stod parkert i en av de trange gatene. Vi skulle tilbake til Madrid og klokka nærmet seg midnatt. Vi mistet alle orienteringspunkter og hadde ingen anelse hvor vi var; om dette var den samme gaten vi gikk for tiende gang, eller om vi kom til andre enden av byen. Midt oppe i denne håpløse situasjonen begynte vi for et øyeblikk å mislike denne byen, men snart fikk vi øye på toppen av en katedral, og gikk imot den. Da vi kom til katedralen, så vi plutselig et lite hus med åpen dør. Huset virket spennende, samtidig trengte vi forklaring på hvor vi skulle gå videre, så vi gikk derfor inn og spurte hva slags sted det var.

- Dette er et lite hotell, huset med sjarm, sa den hyggelige verten som het Alfonso.

Han viste oss rundt og fortalte om huset med så stor entusiasme at det ikke var minste tvil om hvor viktig dette var for ham. Vi likte både huset og verten så godt at vi med en gang forstod at dette var noe for oss! Allerede da begynte vi å glede oss til neste gang vi skulle tilbake til Toledo.

Til toppen av siden »»»»


I hjertet av Toledo

Ildefonso Fresno García ble født i Bremen i Tyskland. Foreldrene hans flyttet dit for å jobbe under Francos diktatur, den vanskelige tiden i Spania. Bare ett år gammel ble han sendt tilbake til Spania, og han vokste opp hos sin bestemor i Toledo. Sin barndom tilbrakte han i byens smaleste gate, Callejón del toro, som har en spennende historie bak sitt navn:

En stor okse rømte en gang fra et fjøs. Den løp rundt i gatene og holdt hele byen i frykt. Ingen turte å gå ut for det var ingen steder å gjemme seg hvis man traff på oksen i en av de trange gatene. Flere dager hold folk seg inne i husene, men plutselig en dag ble oksen fanget i en smal gate da hornene hans ble sittende fast i veggene på hver side av veien. Byen var reddet og gaten fikk navnet Callejón del toro, oksegaten. Det finnes også en enklere historie som sier at gaten ble oppkalt etter den velstående familien Toro som bodde der.

Enhver velger selv hva man vil tro på. For Alfonso har Toledos legender og myter alltid vært viktige og det er kanskje derfor at han klarte å oppdage hemmelighetene bak det lille huset ved katedralen.

Til toppen av siden »»»»


Tid til alt

Som far til to tenåringer, klarer Alfonso allikevel å organisere dagen sin slik at det blir tid til alt. Det er sjelden han ikke er på jobb, han stiller opp for sine kunder og er alltid der hvis de trenger noe ekstra. Samtidig får han tid til å trene, sykle, delta i de fleste spanske maratonløp og praktisere flere av Østens kampsportteknikker.

Alfonso er også en dyktig vinkjenner. I år tok han initiativ til å arrangere en vinmesse i Toledo for første gang. Messen ble stor suksess og Alfonso kommer til å fortsette med prosjektet.

Er du på besøk hos Alfonso, får du alltid mulighet til å teste særegne vintyper fra Toledo provinsen og La Mancha regionen.

Til toppen av siden »»»»


Livets drøm 

En gang spurte jeg Alfonso hvordan han kunne gi opp den trygge godt betalte jobben som innkjøpssjef ved Toledos sykehus og satse fullt på et såpass krevende og risikabelt prosjekt?

- Jeg ble lei av situasjonen der sjefene krever og underordnede ikke gjør jobben sin, sa Alfonso. - Dette er et alvorlig problem i mange statlige organisasjoner; å jobbe i staten er veldig trygt og folk blir sjelden sagt opp. Prestasjonsnivået er alt for lavt, og istedenfor å bruke midler på motivasjonstiltak foretrekker topplederne å sette i gang straffetiltak mot mellomlederne. Mellomlederne blir utsatt for stort press og tvunget til å gjøre jobben som deres underordnede ikke har gjort.

Nok var nok, og en dag bestemte Alfonso seg for å si opp jobben og gjøre noe han alltid hadde hatt lyst til. Alfonso arvet for flere år siden en del av et hus ved siden av katedralen. Huset var gammelt, men ingen visste med sikkerhet hva som skjulte seg der fra fortiden. Alfonso, som alltid har vært opptatt av Toledos historie, bestemte seg for å finne ut av dette.

Han kjøpte resten av huset og startet opp et omfattende restaureringsprosjekt.

Til toppen av siden »»»»

Gamle hus i gamlebyen

Bebyggelsen rundt katedralen er fra 1400-1500 tallet og de fleste hus er av stor historisk interesse. Husene er i privat eie, men det er ikke de mest velstående som bor i gamlebyen, det er stort sett folk som har bodd der i flere generasjoner. I dag stilles det strenge krav når det gjelder vedlikehold og særlig ombygging av gamle bygninger. Det er kostbart å overholde disse kravene samtidig som man ønsker seg moderne komfort. Det er både vanskelig og dyrt å tilpasse et middelalderhus til de moderne kravene uten å ødelegge dets opprinnelig struktur og særpreg. Derimot blir det lønnsomt og fristende å rive ned de gamle husene for å bygge opp nye, og mange gjør det til tross for alle forbud og bøter.

Dette er både trist og skremmende. Ideelt sett burde de som eier bygningene være klar over sin rolle og sitt ansvar for å bevare byen for kommende generasjoner. Det viser seg likevel at ikke så mange tenker på kulturarven, og særlig ikke på bekostning av sin egen livskvalitet.

– Dette er noe som ligger i menneskets natur, sier Alfonso. Vi setter ikke pris på det vi har. Det er først etter at vi mister det, at vi begynner å sette pris på det vi hadde.

Heldigvis finnes det slike ildsjeler som Alfonso. Han ønsket å gjenskape husets opprinnelig struktur med patio som kjerne. For å få til dette måtte han starte med å fjerne alt som var blitt bygget på i senere tid, da huset ble brukt av ulike fagforeninger til kurs og møter. Det viktigste for Alfonso var å bevare den gamle konstruksjonen, mursteinsvegger og bindingsverk fra 1500-tallet. Prosjektet var ikke så enkelt å gjennomføre og det tok mer enn tre års arbeid i tillegg til å koste nesten en halv million euro.

Da den byggtekniske delen var ferdig, var neste utfordring å skape et interiør som ville passe omgivelsene. Her er også alt gjennomtenkt til miste detalj. Målet var ikke å ha et luksuriøst hotell, men å finne møbler og dekor som skulle få fram det ekte og det gamle, både detaljer ved husets konstruksjon og ikke minst vindusutsikt mot det gamle Toledo.

Til toppen av siden »»»»


På historisk grunn

Prosjektet sluttet imidlertid ikke med åpningen av hotellet, tvert imot. Gjennom byggearbeidet fikk Alfonso vekket en enorm interesse for husets historie.

Det var allment kjent at huset til Alfonso var i katedralens eiendom inntil kirken ble tvunget til å selge det i nedgangstiden på 1700-tallet. Dette var ikke nok for Alfonso, han ønsket å vite enda mer. Han begynte å studere gamle bøker og arkiver for å finne ut hva som fantes der i ulike tider og epoker. Alfonso var overbevisst om at han kunne finne noe spennende, noe spesielt, men hvorfor?

Toledo ligger på en høyde, Toledos fjell. Da biskopen av Toledo, Himenes de Rada, bestemte å bygge en ny katedral i 1226, måtte et stort platå bygges på toppen av fjellet. Høydeforskjellene måtte utjevnes, og for å oppnå dette ble mange nærliggende bygninger begravet under jorden. På grunn av dette er det kjent at det finnes gamle ruiner under hele området rundt katedralen. Det er imidlertid ingen arkeologiske utgravninger som foregår der.

Katedralen ble bygget på stedet der byens hovedmoske tidligere var plassert. Moskeen ble ødelagt i 1087, ett år etter at Toledo ble overgitt til Alfonso VI. Rundt moskeen var det også mange andre viktige bygninger. Alfonsos håp om å finne noe under sitt hus var derfor ikke ubegrunnet, men hvor sannsynlig var det å finne noe spennende, noe som fortsatt var bevart i mange hundre år under jorden?

For å realisere denne drømmen, måtte Alfonso engasjere en arkeolog og en byggingeniør. Utfordringen var å avgjøre hvordan gravearbeidet skulle foregå for at huset ikke skulle rase. Utgravningene tok over to år og resultatet overgikk alle forventninger. Funnene viste spor fra Toledos viktigste kulturer. Arkeologer mener at den eldste veggen stammer fra romernes tid. Det mest spennende funnet er imidlertid et vestgotisk skattekammer fra 500-tallet. Kammeret er dekket med hvit kalkstein. Steinen er så gammel at det er umulig å fjerne den uten å ødelegge kammeret. Alfonso ønsker ikke å gjøre noe med den, og hva som gjemmer seg bak denne steinen er fortsatt et mysterium.

- Vi må ha noen mysterier i livet, sier han.

Den best bevarte delen er imidlertid buer av et arabisk bad som muslimene brukte før de gikk inn i moskeen. Buene delte opp badet i tre deler, én for kaldt, én for varmt og én for lunket vann. Rommet for ovnen som ble brukt til å varme opp vannet er også godt bevart i tillegg til vegghyllene i det som mest sannsynlig var garderoberommet.

Det andre viktige funnet var mano de fátima, arkitektens håndavtrykk. Slike avtrykk ble brukt som et mesterstempel av arabiske arkitekter på 1100-1200-tallet. På denne tiden var huset brukt av en muslimsk familie.

Kjelleren er i Alfonsos privat eie på lik linje med hele huset. Han fikk ikke noe prosjektstøtte og har derfor ingen forpliktelser overfor myndighetene. Han bruker kjelleren til små private selskap og som et samlingssted for sine venner og bekjente. Her samles også vi med våre gjester for å smake utvalgte tapas, La Manchas vin og hjemmelagde marsipan, typiske produkter for Toledo. Med historien i bakhodet, nyter vi middelaldermusikk og en unik, mystisk stemning som bare finnes her, i kjelleren hos Alfonso.

Når jeg er i Toledo, tenker jeg ofte på hemmeligheter som kan skjule seg under de andre husene. Hvordan er det å leve på historisk grunn og vite at det finnes ukjente spor fra gamle sivilisasjoner rett der du bor, under dine føtter? – Slik tenker ikke jeg, sa en gang en eldre mann til meg. Jeg vil ikke en gang vite hva som finnes under. For meg er dette ikke historien, dette er mitt hjem.

Denne tankegangen er slett ikke umulig å forstå, det er ikke så unaturlig at folk ikke vil ha utgravningsplass midt i stua eller et museum nede i kjelleren, de vil bare bo der, slik familien deres har gjort i generasjoner. Det er kanskje også denne holdningen som gjør at Toledo fortsatt er en levende by, og ikke et museum.

Jeg har mitt favorittrom hos Alfonso, et rom som jeg også anbefaler til mine gjester, slik at de kan oppleve stemningen som får meg til å miste virkelighetssansen. Åpne opp vinduet mot porten til katedralen og la fantasien fly, nyt nattens stillhet og flytt tankene tilbake i tiden, tilbake til middelalderen…

Til toppen av siden »»»»